TV-PROFILEN åPNER OPP OM UKJENT FORTID I LYN: – HELT VILT

I 2003 flyttet en 16 år gammel Petter Veland til Oslo for å starte på NTG (Norges Toppidrettsgymnas). Det skulle bli starten på en helt spesiell reise i fotballen.

Året etter kom han inn i Lyn der han ble en del av juniorelite-laget. Etter noen år som fotballspiller, der planen om en profesjonell karriere etter hvert ble lagt på is, fikk han en rolle i medieteamet i administrasjonen i Lyn.

– Jeg skrev kampreferater og intervjuer før jeg senere ble en del av «kampdag»-teamet. Jeg var den som hentet spillere ut fra garderoben og til mixed-zone og flash-intervjuer, husker Veland tilbake.

Nettavisen og Direktesport viser oppgjøret Lyn – Vålerenga 20. april klokken 18

Slik startet han en karriere i fotballen som etter hvert ga noen utrolige opplevelser.

Før 2007-sesongen åpnet det seg en stilling som butikk- og billettansvarlig. Uten erfaring fra verken salg, moms eller andre nødvendige kunnskaper sto plutselig Veland som en viktig brikke i klubbens ledelse.

Veland ser tilbake på en svært innholdsrik tid med mange ulike anekdoter og kapitler.

– Jeg kom inn akkurat i det det var i ferd med å ta av, sier han til Nettavisen.

Husker blikket til Vålerenga-kapteinen: – Ble veldig overrasket

I årene i forkant hadde Lyn tatt seg til cupfinale i 2004 (tap mot Brann) og en seriebronse i 2005 (da Vålerenga vant), samtidig som rivaliseringen med byrivalen fra samme by hele tiden lå i bunn.

– Jeg ble lært opp og skolert. Vi fikk beskjed om at når vi møtte Vålerenga i Interkrets (juniorligaen), så måtte vi stramme leggskinnene og skru knottene godt. Det var et naturlig rivaleri, sier han.

Samtidig ble det såkalte «derbyspøkelset» holdt i liv etter at klubbene møttes for første gang i seriesammenheng i 2002. Da hadde de ikke møttes siden 1981. Gjennom 2000-tallet var fellesnevneren for oppgjørene mellom de to klubbene at det enten ble uavgjort eller Lyn-seier.

– Jeg husker spesielt en situasjon. Jeg tror det var i 2008 eller 2009. Da står jeg i spillertunnelen i det spillerne skal gå ut til hymnen. Måten Lyn-blikkene var festet rett fram, som at dette var noe de gledet seg til. Mens blikket til Martin Andresen, som var Vålerenga-kaptein, flakket og man kunne se at han var ukomfortabel. Da ble jeg veldig overrasket, for han fremsto alltid for meg som en som hadde full kontroll.

– Ja, det var litt sinne og aggresjon iblant og noen ganger gikk rullegardinen ned, men da fikk jeg for første gang den følelsen at det faktisk går inn på alle involverte på en positiv og en negativ måte. Hver gang det var en vippekamp så gikk det aldri i Vålerengas favør.

Nettavisen og Direktesport viser alt av Obos-ligaen denne sesongen!

Veland mimrer tilbake til sommeren 2007 og det han omtaler som den aller kuleste kampen han noen gang har vært på. Juni-kampen mellom Lyn og VIF hadde avspark så sent som 21.25 – et svært uvanlig tidspunkt i norsk fotball.

– Det er bare piss

Til tross for at kampen endte målløst husker han tilbake på «happeningen» med sommervarme og fulle tribuner som en ekstrem opplevelse hvor klubbene hadde mobilisert voldsomt i forkant.

– Da konkurrerte klubbene på absolutt alle plan. Vi reiste rundt og besøkte skoler for å sørge for at den oppvoksende generasjonen skulle havne i «Lyn-favnen» og ikke i Vålerengas. Det var mer hvor langt vi kunne pushe grensene.

At stereotypiene om vestkant-klubben Lyn og østkant-klubben Vålerenga henger ved er naturlig, sier Veland.

– På den tiden tenkte vi hvor langt øst vi kunne bevege oss før det ikke var greit, humrer han og husker tilbake at Vålerenga en gang besøkte en skole som tradisjonelt ble sett på å ligge i Lyn-land.

Selv om lagene nå møtes på det nest øverste nivået ser Veland på det som en vel fortjent gulrot for klubbene og deres supportere. Inn mot oppgjøret kommende helg er «hypen» i stor grad tilbake på det gamle nivået det en gang var.

– Det er vel fortjent. Kanskje spesielt for Lyn-supporterne som jo har hatt det mye verre enn Vålerenga-supporterne de siste 15 årene med konkurs og degradering. Når man ser tilbake på det nå vil sikkert mange Lyn-supportere kalle den reisen for veldig kul. Noen vil sikkert slå seg på brystet å si at man ikke ville vært den foruten.

Du får alt fra Obos-ligaen og utvalgte kamper fra Eliteserien hos Nettavisen og Direktesport hver uke

Det vil imidlertid ikke Veland gå helt med på.

– Det er bare piss, sier han tydelig.

– Man skulle selvfølgelig ønske man var i Eliteserien hele veien, men når man først kom i den situasjonen så er det veldig bra at man har kommet seg tilbake til nivå to. Men jeg så ikke for meg at det var på nivå to man skulle få se Oslo-derbyet igjen. Man har alltid tenkt at det blir kult med derbyet når Lyn er tilbake i Eliteserien igjen. Det var ingen som så for seg det Vålerenga-nedrykket.

Han tror VIF-supporterne tross alt er glad for at klubbene nå møtes selv om de måtte gjennom et traumatisk nedrykk forrige sesong.

Mikel-saken og argentinsk legende

Veland minnes Lyn-tiden som hektisk og innholdsrik. Klubben var på en eller annen måte alltid i medienes søkelys.

Han trekker fram Mikel-saken og økonomisk trøbbel som de to store snakkisene. Men også signeringen av den argentinske storspilleren Matias Almeyda gjorde inntrykk.

– Det var en kul ting å være med på. Jeg kunne litt spansk på det tidspunktet, sier Veland og trekker fram en historie fra 2007 da han var til stede på supporterklubben Bastionens kick off.

Plutselig kom klubbens mediesjef og tok han til side. Det han fortalte glemmer han aldri.

– Dette må du ikke si til noen. Dette er jævlig fett. Du må slutte å drikke for du skal opp på Kringsjå klokken 08 i morgen tidlig og intervjue Matias Almeyda.

Følg alle kampene til Lyn og Vålerenga denne sesongen hos Nettavisen og Direktesport

Veland trodde først ikke det han hørte.

– Jeg tror jeg spurte om han var på studietur, før jeg fikk til svar at vi hadde signert han, sier Veland og minnes at det hele utløste en sjokkartet reaksjon hos han selv.

– På den tiden var det helt sinnssykt. I etterpåklokskapens lys var det en kulere happening utenfor enn på banen, sier han om argentineren som har spilt to VM og vært innom flere store klubber.

– Det er en av de aller største profilene som har vært i Eliteserien noensinne sammen med Jon Obi Mikel, sier Veland.

Det bringer oss over i en av de mest omdiskuterte sagaene som preget norsk fotball i 2005. Da Mikel dukket opp i Norge sammen med tre andre nigerianere (blant dem Chinedu Obasi og Ezekiel Bala) og startet på NTG samtidig som de skulle spille fotball for Lyn.

Da var Veland en del av laget.

– Vi skjønte at de ikke var der for å lære norsk eller få gode karakterer i engelsk og matte. Det var et naturlig sted å ha dem mens de spilte fotball for at de skulle bli integrert, sier han og minnes tilbake til en juniorkamp på Ullern-banen vest i Oslo.

Merket enorm forskjell – Helt vanvittig

Da fikk Lyn-spillerne beskjed om at fire nigerianere skulle se på kampen og at de skulle spille med laget fremover. Dagen etter trente de for første gang med laget.

– Vi ble blåst av banen av nivået. Det var helt vanvittig hvor enorm forskjell det var på tempo, spilleforståelse, teknikk og absolutt alt.

De norske juniorspillerne sto igjen som spørsmålstegn og lurte på hvordan det var mulig at de var så gode. De hadde tidlig hørt ryktene om hva planene var for stortalentet fra Nigeria.

– Vi hadde hørt at de skulle til Chelsea eller Manchester United. Allerede da spurte vi oss hvor de egentlig skulle og hvorfor de var her.

I midten av mai 2005 oppsto en sagnomsust situasjon på Klemetsrud øst i Oslo hvor Lyn spilte cupkamp. I ukene i forveien rådet det full kaos og forvirring rundt Mikel etter at Manchester United hadde annonsert at de hadde blitt enige med Lyn om en avtale kort tid etter at han fylte 18 år.

Veland husker tilbake på det hele som et stort mediesirkus.

– Hva er det som skjer, tenkte vi. Det var helt vilt og det gikk veldig mye rykter om hva som hadde skjedd. Det var kidnapping og så mange ville teorier.

Veland husker han hadde kontakt med presseavdelingen i Lyn på den tiden. Der fikk han inntrykk av at det foregikk et skittent spill og at misnøye og usikkerhet preget klubben.

– Det er sikkert mange som har gjort ting på en måte man kanskje ikke burde ha gjort. Men det endte jo bra og det er kult å ha opplevd den situasjonen. Jeg ble aldri fotballspiller, men jeg har slått og fått en målgivende pasning av Mikel.

Økonomisk krise

Med Atle Brynestad som eier opplevde Lyn mye på få år, men i 2008 ble det kjent at den daværende Smart Club-sjefen ønsket å selge seg ut. Det ble starten på en utforbakke i klubben.

Det ble raskt kjent at klubben ikke hadde mye penger å gå på for å holde seg levende. Samtidig opplevde klubben et vanskelig sponsormarked etter utelukkende negative medieoppslag om Lyns økonomi.

Minnet om den siste Tippeliga-sesongen sitter sterkt i hos Veland.

– Det var kvelder vi satt på kontoret og hentet inn folk fra Bastionen og rett og slett bare ringte rundt. Vi kontaktet folk vi visste var ressurssterke som holdt til i «Lyn-land».

– På et tidspunkt var vi så desperate at vi ringte Yingli Solar, et kinesisk solcellepanel-firma, fordi jeg tilfeldigvis gikk med drakten til Osasuna på kontoret en dag. Det var en som pekte på drakten og da ringte vi rett til dem.

Han minnes også at det ble snakket om at konkursen kunne slå inn allerede i 2009 slik at lagets resultater ville blitt strøket. Det ville vært dårlig nytt for blant andre Molde og AaFK som hadde tatt seks poeng mot nettopp Lyn. Da valgte sparebanken Møre å gå inn med penger i Lyn for å holde klubben flytende slik at de ikke skulle gå konkurs der og da.

– Det skjedde så mye rart at det er vanskelig å huske alt.

I 2009 maktet endelig Vålerenga å slå Lyn for første gang på 28 år i en offisiell kamp. Samme sesong rykket et konkurstruet Lyn ned fra Eliteserien.

Den siste sponsoren som kom inn var Chess med Idar Vollvik i spissen, men det viste seg etter hvert at det ikke var nok til å redde klubben. I slutten av juni 2010 var det kroken på døra.

– Klubben hadde en frist en formiddag klokken 12. Da kom det folk fra Skatteetaten og hentet alle nøkkelkort. Vi måtte bare forlate lokalene på Ullevaal. Det manglet bare TV-kameraer der, så hadde vi vært med på en innspilling av en krimroman.

– Jeg husker han ene som kom inn i butikken. Det manglet bare at han sa «frys». Jeg måtte forlate lokalet og kun ta med meg personlige eiendeler, ler Veland om den skjebnesvangre dagen.

Stiller mannsterke

Selv om Viaplay-profilen ikke lenger har noen rolle i klubben har han fulgt Lyn gjennom lavere divisjoner de siste årene. Han gleder seg enormt til lørdagens byderby hvor han reiser til Ullevaal stadion sammen med en gjeng på 12 stykker fra Spydeberg – der han nå er bosatt.

Oslo-fotballen er på kokepunktet på et vis den ikke har vært lang tid, før Obos-ligaoppgjøret mellom Lyn og Vålerenga kommende lørdag.

Lyn ligger attpåtil over Vålerenga på tabellen med bedre målforskjell etter tre kamper.

– Det er en kamp jeg tror hele Norge gleder seg til, sier Veland og påpeker at han håper det blir utelukkende fokus på kampen og ikke utenomsportslige ting.

For da det ble klart at Lyn rykket opp og Vålerenga på sjokkartet vis rykket ned – la Veland merke til det han kaller en semiaggressiv holdning i begge leire.

– Jeg håper man klarer å beherske seg.