– JEG RAKK å TENKE AT DETTE KOMMER TIL å BLI VELDIG VONDT

– Jeg rakk å tenke at dette kommer til å bli veldig vondt

– Dette handler ikke om meg og det er heller ikke synd på meg. Jeg vil bare fortelle om hvor lite som skal til før det kan gå skikkelig galt, sier Birgitta Strobel.

For to år siden var hun på vei for å møte en venn da hun, for å spare tid, spontant leide en av Oslos mange elsparkesykler.

Hun holdt lav fart og følte selv at hun gjorde alt riktig for å unngå farlige situasjoner.

– Det var kun en liten stein som skulle til for at det gikk skikkelig galt. Hjulet svingte en annen vei og plutselig smalt jeg i bakken. Jeg rakk å tenke at dette kommer til å bli veldig vondt, sier Strobel.

Smellet ga henne hjernerystelse og hele høyre siden av kroppen ble kraftig forslått.

– Kragebeinet brakk i to og den høyre skulderen hang ned på brystet.

STORE SMERTER: For Birgitta Strobel endte sparkesykkelturen med et brukket kragebein og flere år med hode, nakke- og skuldersmerter. Foto: Privat

Les også: Byrådet vurderer flere elsparkesykler i byen. Åpner også for nattkjøring

To smertefulle år

Smellet skulle vise seg å gi Strobel noen smertefulle år. En smerte som ikke var verdt den spontane kjøreturen hun tok for å spare tid.

– Jeg måtte først til legevakten og deretter til Diakonhjemmet for å operere.

Under operasjonen ble en titanplate med metallskruer boret inn i beinstumpene av kragebeinet hennes. Dette skulle holde beindelene på plass så de kunne vokse sammen i den knuste skulderen.

– Det har vært to ekstremt smertefulle år med hode, nakke- og skuldersmerter, selv etter at platen etter et år ble tatt ut, sier hun.

Etter et år med plate og skruer i skulderen, var det tid for ny operasjon på Diakonhjemmet.

– Endelig skulle det opereres ut, og en ny runde med opptrening ukentlig hos fysioterapeut begynte, forklarer Strobel.

Selv den dag i dag er det vanskelig å bruke den høyre armen, noe som går utover jobb. Å arbeide på PC kan hun kun gjøre i korte intervaller.

Som yogalærer og kunstner gjennom mange år har hun måttet finne måter å leve med senskadene på.

OPERASJON: På Diakonhjemmet fikk Birgitta Strobel operert inn en titanplate i kragebenet. Foto: Privat

Etterlyste feil

– Det var min egen skyld at jeg ikke brukte hjelm slik at jeg fikk hjernerystelse, men uavhengig om jeg hadde brukt hjelm eller ikke, hadde jeg brukket kragebeinet den dagen jeg falt.

Hun skulle ønske det var et generelt hjelmpåbud, men hun kan likevel forstå at få bruker hjelm når en elsparkesykkeltur i byen for mange er en impulshandling.

Slik det var for henne aprildagen 2022.

– Du pakker ikke sykkelhjelm i vesken eller i PC-mappen på morgenen. Dessuten synes jeg de små sammenleggbare hjelmene av gummi på enkelte av utleie-elsparkesyklene, har samme effekt som badehetten mormor hadde. Hva skal de være godt for? De har ingen effekt.

Les også: Elsparkesykkel

Strobel forsøkte å få et svar fra Tier om elsparkesykkelen faktisk var kjørbar dagen hun leide den, ettersom det bare skulle en liten grusstein til for å velte den overende.

– Jeg hadde ikke maksfart og jeg kjørte ikke i et hull eller ble fastlåst nede i sporet til en trikkeskinne. Det var kun en grusstein. Det viser at du har mindre kontroll enn du tror, uansett hvor god balanse du har, sier hun.

Ifølge Strobel avviste Tier at det var et problem med sparkesykkelen og forsikringsselskapet deres i Stockholm innrømmet følgende ingen erstatning.

TRAFIKKERT VEI: Det var i et trafikkert kryss langs Frognerveien uhellet skjedde. Birgitta Strobel mener det var engleflaks at det ikke kom biler eller en trikk forbi da hun traff bakken med et smell. Foto: Hedevig Catharina Astrup/Nettavisen

Les også: Politiet ville ta lappen fra kvinne som fyllekjørte på el-sparkesykkel - retten ville det annerledes

Sjekker kjøretøyet grundig

– Når en ulykke rapporteres inn gjør vi alltid en grundig gjennomgang av elsparkesykkelen som har vært med i ulykken, skriver Dan Nerén, ansvarlig for regelverket i Tier Mobility i en e-post til Nettavisen.

Dette gjør de for å identifisere og utbedre eventuelle feil, men også av forsikringsmessige årsaker. Ifølge Nerén er elsparkesyklene forsikret mot trafikkulykker og har forsikringsdekning for både brukere og tredje part.

– Våre ansatte utfører regelmessige kontroller av kjøretøyene våre for å sikre at de er i trafikksikker stand. Eventuelle defekte kjøretøy blir umiddelbart tatt ut av drift, hentet og reparert av våre serviceteknikere, skriver Nerén videre.

Les også: Forsikringskrav for utleie-elsparkesykler

Mer robuste

Ettersom Tier avviste at det var noe galt med elsparkesykkelen Strobel leide i 2022, stiller hun nå spørsmål til selve konstruksjonen av kjøretøyet.

– Hvis dette kjøretøyet har kommet for å bli og det ikke er et generelt hjelmpåbud, lurer jeg på hva som kan gjøres for å hindre ulykkene. Jeg synes det burde lages større hjul som kan tåle mer enn en grusstein, sier Strobel.

I e-posten fra Tier skriver Nerén at bedriften de siste fem årene har gått i bresjen for utviklingen av elektriske sparkesykler.

– Våre nyeste modeller av elsparkesykler er betydelig mer robuste og sikrere enn sine forgjengere. De har større hjul, en mer stabil ståplattform, støtdemping, doble bremsesystemer, belysning, reflekser og blinklys.

HJELM: På utleiesparkesyklene fra Tier finner du sammenleggbare hjelmer under styret. Foto: Annika Byrde

Les også: Åpen krangel om elsparkesykler - beskylder konkurrenter for sutring

Redusert ulykkesrisiko

Nerén mener også at appen deres inneholder informasjon som oppfordrer alle brukere til å følge trafikkregler, parkere riktig og bruke hjelm.

– Den sammenleggbare hjelmen vi tilbyr er sikkerhetsgodkjent og et utmerket alternativ for dem som ikke har med seg egen hjelm. Dessverre ser vi at disse hjelmene ikke brukes så hyppig som vi skulle ønske, skriver Nerén.

Likevel blir mikromobiliteten stadig tryggere. Det viser en nylig publisert studie gjennomført av OECD-ITF som Nerén viser til.

– Studiet viser at det er på grunn av samarbeidet mellom industrien, byer og myndigheter. Risikoen for ulykker med delte elsparkesykler har blitt redusert med 26 prosent i Europa, forklarer Nerén.

Samtidig viser studiet at nesten 80 prosent av dødsulykkene blant syklister og elsparkesyklister involverer motorkjøretøyer, noe som understreker behovet for trygg infrastruktur for myke trafikanter og reduserte fartsgrenser for motoriserte kjøretøy.

Strobel stusser likevel over at en slik elsparkesykkel ikke tålte mer før bakhjulet spant til siden og hun mistet balansen.

– Tier sin forsikringsordning omfattet altså ikke meg da det ble hevdet at sparkesykkelen ikke var skadet i bakhjulet.

Hun føler seg helt ferdig med elsparkesykler.

– Jeg kjenner flere som har fått ødelagt kjeve, skuldre og bein, og fått permanent hodeskade, sier hun.

2024-05-01T20:03:36Z dg43tfdfdgfd