TEENAGE MUTANT NINJA TURTLES ARCADE: WRATH OF THE MUTANTS

I 2017 kom Teenage Mutant Ninja Turtles til arkadehallene i en ny opplevelse basert på TV-serien som startet i 2012. Hele syv år senere er det på tide at spillet kommer til moderne konsoller sammen med ekstra innhold. Etter å ha tilbrakt et par timer med Teenage Mutant Ninja Turtles Arcade: Wrath of the Mutants kan jeg si at utgiveren burde ha brukt ressursene sine på noe annet og latt dette eventyret forbli begravet i glemselen. For dette stinker virkelig bare surt kloakk og brent pizzaost, og uansett hvor stor fan du er av Ninja Turtles, finnes det langt bedre og morsommere produkter å bruke pengene på.

Et innledende og tilsynelatende positivt aspekt er imidlertid at det er tydelig at man har latt seg inspirere av Konamis udødelige 90-tallsklassiker, men der den japanske spillskaperen leverte pikselert briljans, har utvikleren Raw Thrills nøyd seg med intetsigende spillbarhet og dårlig presentasjon. Designet er hentet fra Nickelodeon-serien fra 2012, og selv om designet i seg selv kanskje ikke er det beste, klarer ikke den dårlige grafikken å løfte det til noe høyere nivå. At dette spillet ble utgitt i 2017 virker absurd ved første (og andre og tredje) øyekast, og det er lettere å se det som en 2007-tittel til Nintendo Wii enn noe som hører hjemme på dagens konsoller.

For TMNT Arcade: Wrath of the Mutants er forferdelig stygg, og det er svært lite liv eller sjarm i verken miljøene eller karakterene som står tett i tett på skjermen. Det er også noe rart med lyden, for musikken ligger ekstremt lavt i miksen, noe som gjør at den føles flat og lite energisk. Det eneste man egentlig hører, er karakterene som fra tid til annen slenger ut halvdårlige one-liners, og når disse akkompagneres av den totale stillheten, føles det som utspiller seg foran øynene dine mer som en avsporet farse enn noe pulshøyende og engasjerende.

Selve spillingen er absolutt akseptabel, selv om den er ekstremt enkel og idéfattig. Du bruker én knapp til å slåss, én til å hoppe og en tredje til å bruke spesialegenskapene dine. Utover det er det veldig lite å holde styr på, og når fiendenes intelligens knapt er til stede i det hele tatt, føles det som om du hamrer på X-knappen for å nå rulleteksten og endelig skru av elendigheten. Dessuten er alle bossene nesten identiske, og selv om de har forskjellig utseende, tilfører de sjelden noe nytt eller interessant som løfter opplevelsen til noe annet enn et svært middelmådig nivå.

Det er også verdt å merke seg at dette eventyret er utrolig tomt, ettersom vi bare tilbys seks nivåer som kan gjennomføres på litt over en time. Du kan selvsagt spille alle nivåene i det uendelige for å få en bedre poengsum, men det er ingenting som oppmuntrer deg til å gå tilbake til hvert nivå etter at du allerede har pløyd deg gjennom dem første gang. Hvis du liker smerte, vil du kanskje finne en slags glede i å plage deg selv i denne polygonfattige actionskuffelsen, men for alle andre er det ikke noe av verdi her.

Konklusjonen er at jeg ikke kan anbefale TMNT Arcade: Wrath of the Mutants til noen, ikke engang til de mest dedikerte fansen. Joda, det kan spilles gjennom uten irriterende bugs, men med en prislapp på 30 dollar for bare en times såkalt "underholdning" føles det ikke akseptabelt noe sted. Hele produktet føles som en ekstremt sjuskete måte å prøve å tjene penger på uten å gjøre den minste anstrengelse, og jeg håper folk ikke lar seg lure av Turtles -logoen og kjøper i håp om å finne nostalgisk glede, for når det gjelder spillglede, er det absolutt ikke noe av det her.

2024-04-23T14:09:22Z dg43tfdfdgfd