ER TAYLOR SWIFT STøRRE ENN THE BEATLES?

Bortimot halvannen million mennesker samla seg for å ta farvel med Madonna som liveartist på Copacabana i Brasil. Men det er ingen tvil om hvem som er popdronninga i 2024. Taylor Swift.

Noen ganger går ikke alt som bestilt, og uheldige omstendigheter gjorde at jeg aldri fikk anmeldt det foreløpig siste albumet fra Taylor Swift, «The Tortured Poets Department». Det synes i seineste laget å gå løs på det nå, men la meg si det slik:

Taylor Swift serverer ekstremt bra popmusikk. Er hun – som artist og låtskriver – god? Ja, hun er ekstremt god. Ypperlig, fantastisk, kjempegod – bruk det adjektivet du vil.

Hun synger usedvanlig fint, og skriver sanger som tidvis låter som den nye vinen. Det er med andre ord gode grunner til at hun har blitt verdens «pop-icon in persona».

Når noen spør om hun er «større enn Beatles», kjenner jeg mange som i vantro vil brøle «hvor i all verden ble det av Elvis?!»

Det er NRK som i flere program har lufta problemstillinga «er Taylor Swift større enn The Beatles»? Ikke akkurat noen nyoppfunnet idrettsgrein. Det fins jo ingen temaer som kan være mer nerdete enn å diskutere popmusikk – «hvem er best av Beatles og Rolling Stones»?

Det heter i et uttrykk at man ikke skal sammenligne epler og pærer. Taylor Swift vs. The Beatles er denne «konfrontasjonen» i ekstrem utgave. Ikke epler og pærer, men appelsiner og stridsvogner.

Les også: Arild Rønsen

Som plateartister eksisterte The Beatles i snaut sju år. Som 34-åring har Taylor Swift allerede bortimot to tiår bak seg som studioartist. Og dette skal hun ha – hun lager nye sanger i et tempo som minner om låtskriverduoen Lennon/McCartney.

Men der slutter også alle former for likhet. La dette være en illustrasjon: Da The Beatles gjorde sin siste live-opptreden på Candlestick Stadium i San Francisco i august 1966, brukte de «PA»-anlegget til mannen som var speaker under fotballkamper. (Jada, jeg veit at de spilte på taket av Applebygninga 30. januar 1969, men det er en helt annen historie.)

Det er selvfølgelig også umulig å måle The Beatles og Taylor Swift mot hverandre i antall solgte plater. Taylor Swift bruker én dag på å nå én milliard lyttinger på strømmetjenestene, en teknologi ingen i sin villeste fantasi hadde drømt om da The Beatles var aktive. Og her handler det ikke minst om penger. Den gang kosta et album rundt regna 150 kroner, hvilket i dagens kroneverdi tilsvarer godt og vel 1500 spenn. I dag får «swifties» inn hele Taylor Swifts katalog for 110 kroner i måneden.

Antall solgte konsertbilletter blir også et helt håpløst parameter, av årsaker jeg burde ha redegjort for.

Dermed står vi igjen med hva som egentlig teller – musikken.

Både i Taylor Swifts og The Beatles’ tilfelle snakker vi om ypperlige komponister og like dyktige artister. Likevel fins minst én vesentlig forskjell.

Les flere kommentarer fra Arild Rønsen

Der Taylor Swift med små skritt har bevegd seg fra countryinspirerte poplåter over i rein pop, tok The Beatles sjangeroverskridende steg, nærmest fra album til album. Tretten titler i alt, om vi inkluderer de utvida EP-ene/mini-LP-ene «Yellow Submarine» og «The Magical Mystery Tour» + singelen «Penny Lane/Strawberry Fields Forever». Det er nesten utrolig å tenke på at det gikk tre år mellom «Please Please Me» (1963) og «Revolver» (1966).

Fra «Revolver» til slutten med «Let It Be» i 1970 utvikla The Beatles popmusikken til en type kunstmusikk verden aldri hadde hørt maken til, kanskje best eksemplifisert med «The White Album/The Beatles» i 1968.

The Beatles var på høyden av sin fantastiske karriere og kunne gjøre hva de ville i studio. Penger spilte ingen rolle. I stedet valgte de å gi ut et reint indie-album. Det å samle «Back In The U.S.S.R», «Dear Prudence», «Happiness Is A Warm Gun», «Everybody’s Got Something To Hide Except From Me And The Monkey», «Blackbird» og «Helter Skelter» på ett og samme album var uhørt; jeg kunne egentlig tatt med alle de 30 sangene.

I det hele tatt; i seks samfulle år bekjempa The Beatles sin egen back-katalog med nebb og klør. Ekstrem friksjon. Samtidig som de var verdens største popstjerner. Revolution.

Dermed skreller vi av alt annet enn musikken i denne «konkurransen».

The Beatles – #1.