FIKK HAKESLEPP DA HAN SKJøNTE HVEM SOM STO BAK: –⁠ HELT UTROLIG

– Vi trodde ikke rever kunne klatre i trær. Det verste var jo at vi sto bare 6–7 meter unna og så det hele gjennom vinduet. Han reagerte ikke på oss i det hele tatt, humrer Kaj Myreng.

Det var i helga at Kaj og kona fikk se det sjeldne synet av Mikkel Rev som klatret rundt i et tre rett på utsiden av hytta på Karasjokfjellet. Hytta har de hatt i godt over tjue år og dette er første gangen de har opplevd noe sånt.

– Så ikke ut til å være noe problem

Paret, som er bosatt i Alta, hadde registrert at det var revet hull i et av nettene med fuglefrø forrige gang de var på hytta.

– Jeg lurte litt på hvordan dette hadde skjedd fordi jeg mente på at det var hengt så høyt at reven ikke skulle klare å få tak i dem. Og kvisten trodde jeg var så tynn at verken kråka eller skjæra skulle klare å sitte ytterst der og jobbe.

Men hvem som var synderen, og hadde forsynt seg av meisebollene, skulle komme for en dag allerede neste hyttetur. Kaj og kona ble førstehånds vitner til revestrekene:

– Den hoppet elegant opp i treet. Det så ikke ut til å være noe problem. Oppe i treet rev den hull i frøposene og avsluttet med å bite av tauet og rive ned de tomme posene.

Altaværingen sier han på ingen måte er noe ekspert på rev, men lurer på om det kanskje kunne være en drektig tispe:

– I forhold til noen av de andre som har vært der så var den veldig rund.

– Helt utrolig

Kaj forteller at det hele nesten ble litt komisk:

– Vi sto og så på da han kom luskende og tenkte: «Ha, ha, de frøene der kan du bare glemme». Men så hoppet den altså bare rett opp i treet.

Mikkel brydde seg ikke om at han hadde publikum:

– Han jobbet så iherdig, og dreit i at vi sto rett ved. Det var helt utrolig, egentlig, sier Kaj.

Før han fortsetter:

– Det var to poser der. Det var tydeligvis litt mye, så den spiste en del, og så kom den tilbake dagen etter og tok resten.

Og ikke nok med det:

– Vi premierte den kvelden etter for da hadde vi rype til middag, og da hev jeg rypeskroget litt bortenfor hytta. Det var borte dagen etter. Den setter nok mer pris på det enn fuglefrø, flirer Kaj.

Les også: Mikkel Rev

– Denne tar kaka

Mandag postet Kaj flere bilder av reven som forsyner seg av fuglematen på Facebook-gruppa «Finnmark i bilder». Over 1000 personer har likt innlegget og mange har kommentert. Dette er noen av kommentarene:

«Hadde aldri mistenkt reven. Mistanken hadde nok gått mer til ekornet.»

«At reven er en smarting, det vet jo alle, men denne tar kaka. Vel gjort av både rev og fotograf!»

«Den reven bør passe seg og ta rev i seilene»

«Helt utrolig! Visste ikke at de også behersket klatrekunsten! Han fikk virkelig jobbe for maten så den var kanskje litt fortjent?»

RINGREV: Petter Bøckman er en erfaren zoolog og jobber ved Naturhistorisk museum. Foto: Karsten Sund

Skyldes trolig vårknipa

– Vi lurer på om du har kunnskap om rev, spør iFinnmark zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

– Det er et pattedyr på fire bein med lang hale, svarer Bøckman, som selvsagt kan mye om dette dyret.

Avisa forteller om den klatrende rødreven på Karasjokfjellet som forsyner seg av meisebollene.

– Er det vanlig at de klatrer?

– Nei, det er det ikke. Men nå er vi på den delen av året hvor det kanskje er vanskeligst for dyr. Selve vinteren er snart over, men det har ikke blitt ordentlig vår og det har ikke begynt å gro ny mat på bakken. Dermed så er vi i en situasjon hvor det ikke er igjen noe mat. Det er den perioden vi kalte for «vårknipa» i gamle dager, forklarer zoologen.

Før han fortsetter:

– Nå går dyrene på de siste reservene, både det de har av fettvev selv og på de få matkildene som er igjen. Og det er klart, henger det ei meisebolle i treet, og du er en sulten rev, så gjør du hva som helst for å få tak i den meisebollen.

– Blir fort husvarm

iFinnmark viser også til at Kaj tenkte den kanskje kunne være drektig siden den var litt rund i kantene.

– Er det rette tida for det nå?

– Ja da, revevalper kommer typisk ut i dagen når det begynner å bli mat, så det kan godt være at den er det, eller så kan det bare være at den har blåst opp pelsen hvis det er litt kaldt for å bøte på manglende fettvev.

Bøckman er ikke overrasket over at rødreven ikke brydde seg om at den hadde publikum under bollegilde:

– Det ser vi også mye av her sørpå. Reven blir ganske fort husvarm. Reven er helt klart et tembart dyr, og det er ikke så vanskelig å forestille seg når man ser hvor fort den slutter å engste seg for mennesker.

Sa klart ifra

Vi tar turen tilbake til Finnmark. Kaj forteller at det er flere rever som lusker rundt hytta:

– Vi har to hunder og den ene ligger i stua. Det har vært fryktelig med bjeffing på natta noen ganger når de er rundt hytta. Reven driter fullstendig i hunden.

I påska ble Kaj så lei av at reven forstyrret nattesøvnen hans at han gikk ut og hev et vedtre i revens retning for å få den bort slik at bikkja skulle holde kjeft.

– Reven tok vedskia med seg, la den i oppkjøringen til hytta og pisset på den før den fôr videre, flirer han.

Før han fortsetter:

– Den skulle vel demonstrere at dette var hans område.

– Artigkar med selvtillit

iFinnmark bemerker at det er vel ikke uten grunn at uttrykket «slu som en rev» og mange andre ordtak om reven har oppstått. Dette får Kaj til å tenke på en annen spesiell opplevelse han har hatt med rev tidligere:

– Her i Øvre Alta, hvor vi bor, så var jeg ute med en irsk setter jeg hadde, som var ganske tung, da vi møtte på en rev. Reven sprang så lett og fløt så fint oppå snøen, forteller han.

Før han fortsetter:

– Bikkja ble jo helt hysterisk og skulle ta den her reven og galopperte etter, men sank igjennom hele tiden. Da ho ga opp, så snudde reven og kom tilbake og liksom terget henne. Det er uten tvil en artigkar med selvtillit.

Kaj sier de ikke har planer om å slutte å mate fuglene på hytta, men at de nok må henge meisebollene en del høyere opp, slik at Mikkel ikke faller for fristelsen igjen.